Her stopper ting opp innimellom blandt annet fordi man har kommet borti pauseknappen...
Plutselig er man bare tom for energi, og går rett i sparebluss sånn helt uten forvarsel...
Det er da man må velge sine enkle grep...
Jeg ble bitt av fenomenet "topptur". Prioriterte bort alt annet enn jobb, korps og topper for en periode..
Det var bare ikke energi til noe mer, men jeg klarte målet med ti topper og er forferdelig stolt av det.
Jeg er jo ikke noe naturmenneske i utgangspungtet, men tror jeg er ved å bli henfallen til trær, sjø, skogsstier og topper og sånt...
Det har vært mange øyeblikk hvor jeg har tenkt at dette må jeg dele med noen, jeg bare MÅ! Fyttikatta for et deilig land vi bor i ;))
Tenk at jeg kan gå meg bort noe så inderlig, bare 15 min (dog i bil) hjemmefra...
Een topp fant jeg ikke før ved tredje forsøk, selv ikke Mira var til noen hjelp, bare selskap. Fort gjort å miste fokus i høy fart over en stein på glatt løv...
Da jeg sliter litt med dybdesynet og det til tider var rimelig vått, ble det noen feiltråkk og fall innimellom. Ved en anledning ble jeg stående litt fast med en fot mellom to steiner...
Da kom Mira med pinner og trodde det var tid for pause og lek...
Ikke akkurat mye til hjelp, men hun scoret høyt som selskap...
Premien kom på toppen, en svimlende flott utsikt...
Jeg gleder meg stort til å gå opp på disse toppene igjen til neste år, skal se det blir en naturist av meg til slutt ;))
Siste toppen ble lyset slukket, en liten feilberegning og sommertid slutt gjorde at vi fikk god bruk for lommelyktene. Det ble ikke bare mørkt, det ble beksvart!
..og endelig, her var Mira til hjelp, hun og lommelyktene fikk oss ut av skogen igjen.
Synes jeg har vært heldig og fått det beste ut av høsten i år, noen ganger måtte jeg bare velge mellom foret eller den tynne regnedressen ;D
- Via BlogPress fra min iPad
